Dynamisk blendingskontroll gjør vinduer til gjennomsiktige videoskjermer
Mens glass tilbyr bygninger utenfor utsikt, isolasjon og ly, innebærer kontroll av gjenskinn vanligvis tungvint dyre løsninger. VideowindoW ble opprettet av VW-prosjektet og endrer glassets gjennomsiktighet for å kontrollere gjenskinn, og konvertere vindusfasader til gjennomsiktige videoskjermer.
Glass på bygningsfasader gir beboerne varme, ly og, helt avgjørende, utsikten mot utsiden. Men når du kontrollerer gjenskinn fra solen, resulterer løsninger som mekaniske persienner og skodder vanligvis i avveininger som går ut over synligheten. I tillegg gir regelmessig vedlikehold av kostnadene. Elektrokromisk glass, som kan farges, er en løsning for å minimere gjenskinn, men det kan være dyrt og treg å bruke.
Det EU-støttede VW-prosjektet har utviklet et dynamisk, pikselbasert, blendingskontrollsystem kalt VideowindoW, som senker kostnadene samtidig som den tilbyr en inntektskilde, ettersom den kan vise kommersielt innhold.
Ved å sikre best mulig bruk av dagslys, reduserer systemet energien som brukes til interiørbelysning. Når det brukes på isolasjonsglass, øker VideowindoW også fasadens varmebestandighet, og reduserer energien som brukes til klimaanlegg. VideowindoW kan spare opptil 30% på det totale energiforbruket til byggesystemer gjennom 20% reduksjon i behovet for klimakontroll og 10% mindre interiørbelysning.
“Det gir funksjonelle fordeler til glass som blendingsreduksjon, isolasjon og redusert karbonavtrykk, samtidig som den tidligere uutnyttede kommersielle verdien låses opp. Det konverterer glass fra en kostnad til en potensiell inntektskilde! ” sier Mark Oudenhoven, VideowindoW medgründer og prosjektkoordinator.
EU-støtte gjorde det mulig for teamet å samle ytterligere markedsundersøkelser ved å intervjue bransjeledere. Undersøkelser av over hundre mellomstore til store flyplasser i Europa identifiserte disse som et godt marked å målrette.
Den pikseliserte løsningen
Når VideowindoW er blitt brukt direkte på glassfasadene til bygninger, tolker systemets algoritme kontinuerlig levende lyssensordata for å kontrollere gjenskinn. Dette justerer graden av gjennomsiktighet for hver piksel som brukes på skjermen.
Selve skjermen er monokrom, med mange grå nyanser. Nyansene justeres etter innhold og gjenskinn, for å bevare kontrast og lesbarhet. Hvis innkommende sollys plutselig lyser, antar innholdet mørkere toner og blir mindre gjennomsiktig.
Systemet kan generere alle slags innhold, fra abstrakte mønstre til videokunst og fotografering. I tillegg til catering til estetiske behov, kan innholdet også være underholdende, informativt og kommersielt, med reklame for eksempel.
Siden september i fjor har teamet med suksess kjørt en pilot med 25 kvadratmeter VideowindoW montert på vinduet til den ene porten i avgangssalongen til Rotterdam Haag flyplass (RTHA). Her viste systemet frem innhold laget av studenter fra Willem de Kooning kunsthøgskole i Rotterdam og fra Boijmans van Beuningen museum for moderne kunsts samling.
Piloten har vakt stor interesse fra flyplasser over hele verden, så vel som eiendomsutviklere, bedriftsleietakere, medieselskaper og arkitekter. Noen har allerede kalt VideowindoW “Det moderne glassmaleriet”, forklarer Oudenhoven.
Neste generasjons VideowindoW
VideowindoWs modulære design fungerer for alle størrelser og dimensjoner på vindusrammen. Dens egnethet for nye konstruksjoner, så vel som å ettermonteres til eksisterende strukturer, gjør det sannsynlig at det appellerer til et bredt spekter av bygningsdesignere og ledere.
For å utvikle VideowindoW videre, jobber teamet med å forbedre programvaren og den underliggende algoritmen ytterligere, for en VideowindoW 2.0-pilot i første halvdel av 2021. Mot dette slutten samarbeider de med potensielle partnere for visningssektorer som kan utvikle teknologien i fellesskap.
Det opprinnelige målmarkedet er flyplasser, da de kombinerer store glassfasader med det resulterende behovet for blendingskontroll og høyt passasjertall. Å ha et stort fotfall gir potensial for medieverdi som annonseinntekter. Andre transportknutepunkter, som jernbanestasjoner, vil også bli målrettet, og også offentlige bygninger som biblioteker, utstillingssentre og museer.
Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu.