Gyllenberg

Mens tilkoblingen forbedres i flere deler av verden, er rundt 1,4 milliarder mennesker fortsatt uten pålitelig mobilt bredbåndsdekning og nyter ikke fordelene med internettilgang av høy kvalitet. Dette er hvor 5G kommer inn.

Inntil nå har mobilnettverk blitt designet for å imøtekomme kravene til moderne byområder, hvor små celler øker den totale kapasiteten og gir bedre frekvensgjenbruk. Dette er ikke økonomisk mulig i avsidesliggende områder, da lav befolkningstetthet vil føre til få abonnenter per celle sammen med en uoverkommelig kostnad per innbygger.

I tråd med prosedyren for tildeling av spektrum, må operatører skaffe lisensen til å utnytte spektret fra en auksjon. Men de høye kostnadene ved spektrumlisenser gjør at avkastningen på investeringer i avsidesliggende områder ikke er attraktiv for mobiloperatører. Kvaliteten på tjenesten er en annen utfordring da mobilnettverk er designet for å operere i celler innen mindre enn 10 km fra rekkevidde, noe som gjør ytelsen over større avstander veldig dårlig.

Nyeste teknologi tilbyr løsninger til lokale internettleverandører

Det EU-finansierte 5GRANGE-prosjektet utviklet en 5G-driftsmodus for å gi pålitelig dekning for applikasjoner i avsidesliggende områder med en celleradius over 50 km og minst 100 Mbps ved bruk av kraftig kundelevert utstyr som for eksempel takantenner. 5GRANGE-løsningen har en redesignet nettverksarkitektur for å gi pålitelig og kostnadseffektiv internettilgang ved å bruke avansert kanalkoding og flere antenneteknikker.

«Kvaliteten på tjenesten har forbedret seg betydelig sammenlignet med andre trådløse teknologier, siden 5GRANGE er i stand til å gi opptil 100 Mbps ved cellegrensen,» bemerker Luciano Mendes, teknisk sjef for 5GRANGE. For å takle problemet med spektrumtilgang brukes kognitiv radioteknologi til å utnytte de ledige UHF-kanalene som ofte er tilgjengelige i avsidesliggende områder. Mobilenhetene og basestasjonen får tilgang til geolokaliseringsdatabasen som tilbys av regulatorer for å verifisere hvilke TV-kanaler som er ledige i et gitt område. Disse enhetene innser spektrumregistreringen for å sikre at kanalene er fri for uautoriserte TV-overføringer. Dette betyr at det ledige spekteret kan utnyttes uten å gå gjennom den tunge og dyre auksjonsprosessen, slik at små og lokale internettleverandører kan bli nye aktører i dette markedet.

Backup, fjernvedlikehold og spillover fordeler

5GRANGE bruker programvare radioteknologi, noe som betyr at alle kommunikasjonsalgoritmer for fysiske lag, mediatilgangskontroll og nettverkslag kjører på generelle prosessorer. Den totale kostnaden for utstyret reduseres og gir høyere pålitelighet. Backup-basestasjoner kan til og med kjøre på forskjellige virtuelle maskiner. Oppdateringer og feilsøking kan også utføres eksternt, og flere sendings- og mottaksantenner som gir mangfold fungerer også som redundans i tilfelle maskinvarefeil i en av radiofrekvenskommunikasjonskjedene.

Fjernnett og landlige mobilnett kan modernisere landbruket ved å introdusere teknologi til gårder. Dette konseptet, kjent som smarte gårder, kan forbedre gårdens produktivitet uten å øke det utnyttede området. Det minimerer også bruk av plantevernmidler og gjødsel, senker produksjonskostnadene og reduserer forurensning. Dette betyr færre miljøpåvirkninger og forbedret livskvalitet. Nye digitale tjenester blir også tilgjengelig for landlige områder som eksterne helsetjenester. 5GRANGE har produsert en informativ animert video som gir en oversikt over alle ovennevnte funksjoner og fordeler.

Det er mulig å koble fjerntliggende og landlige områder til mobilnettverk, og 5G kan overvinne alle barrierer for å gi ekte universell internettilgang. «Denne løsningen har potensialet til å inkludere et stort antall mennesker i informasjonstiden, slik at de som bor borte fra byområder kan nyte fordelene ved å være tilkoblet,» avslutter Marcelo Bagnulo, prosjektkoordinator.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2021 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu

Hvordan EU-finansierte forskere så på hvor mye folk vet om droner, og spesielt deres bruk i nødssituasjoner. Svaret? Ikke mye. ser publikum droner?

Selv om forgjengerne til dagens moderne droner dukket opp for over hundre år siden, er droner fortsatt relativt ukjente for allmennheten. Faktisk er de fleste ikke klar over at droner kan brukes av første respondenter i nødssituasjoner, ifølge en rapport utarbeidet av det EU-finansierte RESPONDRONE-prosjektet.

Ifølge rapporten forbinder de som er litt kjent med droner, hovedsakelig med amatørfotografering og videografi, leker for barn eller militære operasjoner. I tillegg er det mer sannsynlig at byboere har møtt droner enn mennesker som bor i landlige områder.

Med sikte på å identifisere fordelene og hindringene som påvirker offentlig aksept av drone-teknologier, holdt RESPONDRONE-teamet 12 fokusgruppediskusjoner i 6 land, hvis resultat var ovennevnte rapport. Landene (Armenia, Bulgaria, Frankrike, Hellas, Latvia, Nederland) ble nøye utvalgt for å representere forskjellige kulturelle sammenhenger i Europa og utover.

Fokusgruppediskusjonene dreide seg om et spørreskjema med åtte spørsmål som omhandler deltakernes synspunkter og reaksjoner på droner. “Svarene indikerer at droner fremdeles ser ut til å være nye og noe ukjente for de aller fleste,” bemerket Max Friedrich fra prosjektkoordinator German Aerospace Center i en pressemelding publisert på nettstedet ‘Cision PR Newswire’.

Bekymringer og anbefalinger

I diskusjonene ble tilbakemeldinger om aksept av droneoperasjon delt. Hellas og Frankrike hadde overveiende negative synspunkter på droner, hovedsakelig på grunn av bekymringer knyttet til personvern og sikkerhet. En mer nøytral holdning ble vedtatt av de resterende fire landene, som likevel uttrykte forbehold om hvordan droner kunne brukes til overvåking og sikkerhet. En annen bekymring som ble reist var støyen som droner skaper.

Til tross for de fleste deltakernes motvilje mot å ha droner som opererer direkte over sine hjem eller rekreasjonsområder, ville de være villige til å tolerere noen forstyrrelser hvis det var med det formål å redde liv eller redusere katastrofer, ifølge RESPONDRONE-rapporten. Det ble generelt avtalt at å bli informert på forhånd om nødøvelser og operasjoner ville gjøre folk mer komfortable og lette eventuelle sikkerhets- og personvernproblemer de måtte ha.

Det ble også observert at droner på nødoppdrag ikke er enkle å identifisere. I lys av funnene anbefaler ResponDrone at nøddroner bærer spesiell identifikasjon, for eksempel en bestemt farge eller en logo, lager markante lyder eller har unike lys. Videre anbefales det at beboerne blir informert om flyreiser og øvelser på forhånd, ”uttalte Friedrich i pressemeldingen.

Deretter vil teamet RESPONDRONE (NOVEL INTEGRATED SOLUTION OF OPERATING A FLEET of DRONES with MULTIPLE SYNCHRONIZED MISSIONS FOR DISASTER RESPONSES) utvikle en strategi for å øke folks aksept for å bruke droner i krisesituasjoner. Denne innsatsen er en del av prosjektgruppens ultimate oppdrag å hjelpe beredskapsteamene til å reagere raskere, effektivt og effektivt i kriser og katastrofer, og redder derfor flere liv.

For mer informasjon, se: RESPONDRONE-prosjektnettsted

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2021 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu

Et prosjekt som skaper realistiske hender i det digitale rommet, gir en mer naturlig måte å håndtere virtuelle objekter på.

Den økende tilgjengeligheten av virtual reality-systemer har gjort oppslukende digitale miljøer mer tilgjengelige enn noensinne, fra Microsofts HoloLens til Facebooks Oculus-system. Imidlertid er samhandling fysisk med disse miljøene en snublestein for mange utviklere. “Tenk deg en person med hodemontert enhet som ser på en virtuell verden med objekter foran seg, som ønsker å samhandle med disse objektene,” sier Miguel Otaduy, prosjektkoordinator for det EU-finansierte CLAP-prosjektet. “Vi lager teknologi for å plukke opp, manipulere og slippe disse gjenstandene på en naturlig måte.” Klikk og samle inn Foreløpig, forklarer Otaduy, er de fleste systemer avhengige av en snap-in-place mekaniker, der en sensor oppdager når hendene er i nærheten av et digitalt objekt, og fester den til hånden uavhengig av grep eller håndorientering. “Vi designet en mye mer naturlig hånd, som manipulerer det digitale objektet slik ekte hender gjør,” legger han til.

Ved King Juan Carlos University opprettet Otaduy og hans team et digitalt skjelett som gjenskaper brukerens hånd i virtuelt rom, dekket av en myk, smidig hud som deformeres avhengig av hvordan hånden er bøyd. Dette gjør det mulig å beregne kontaktarealet mellom hånden og et objekt, slik at realistisk manipulering av objekter i det virtuelle rommet blir mulig. Å simulere dette med tilstrekkelig nøyaktighet er nøkkelen til å oppnå naturlige reaksjoner, sier Otaduy. “Det å ta på plass er bra i noen spill og VR-trening, men det er andre ting du ikke kan gjøre,” forklarer han. “Vi prøver å ta en virtuell hånd som ser ut som en ekte hånd, som kan nærme seg et objekt og introdusere fysisk interaksjon, for eksempel å gripe operasjoner. Dette vil etterligne det som skjer i den virkelige verden nærmere. ”

Prosjektutvikling

Teknologien støttes av alle de viktigste virtual reality-systemene som er i bruk i dag, og er ikke avhengig av ekstra maskinvare. “Vi kan bruke alle tilgjengelige alternativer akkurat nå: integrerte sensorer, sporingshansker, kamerabaserte systemer, infrarøde systemer. Det fungerer med alle disse, ”bemerker Otaduy. Proof of concept-prosjektet ble støttet av European Research Council, og kom ut av et mer grunnleggende prosjekt for å utvikle de underliggende algoritmene. “Det var avgjørende å utføre den forskningen, og å tiltrekke det riktige talentet,” sier Otaduy. “Prosjektet tillot oss deretter å integrere disse grunnleggende algoritmene med flere teknologier, for eksempel trackere og forskjellige visualiseringsenheter.

Dette tillot oss å demonstrere teknologien som et skritt mot markedsføring. ” En hjelpende hånd CLAP-teamet søker nå etter kommersielle partnere, investorer og samarbeidspartnere som vil bidra til å ta teknologien til neste utviklingsstadium. For øyeblikket prøver vi å opprette et spin-off selskap – vi er i samtale med universitetet om hvordan vi gjør dette – og prøver å utvide applikasjonene som kan gjøres med CLAP. Dette vil være applikasjoner for sosial interaksjon, telekommunikasjon og mer realistisk person-til-person-interaksjon, forklarer Otaduy.

Håndsamhandling lar deg ta disse datamodellene og gjøre dem virkelige, for å skape virtuelle verdener som blir virkelig interaktive. Det er en fascinerende måte å samle fysikk, matematikk og informatikk, og spille med noe som bare eksisterer inne i en datamaskin.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2021 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu

I dag vedtok Europakommisjonen to initiativer som vil styrke utdanningens og opplæringens bidrag til EUs utvinning fra koronaviruskrisen, og bidra til å bygge et grønt og digitalt Europa. Med en visjon om det europeiske utdanningsområdet som skal oppnås innen 2025, foreslår kommisjonen nye initiativer, større investeringer og sterkere samarbeid mellom medlemsstatene for å hjelpe alle europeere, i alle aldre, å dra nytte av EUs rike utdanningstilbud. Kommisjonen vedtok også en ny handlingsplan for digital utdanning, som gjenspeiler lærdom fra coronavirus-krisen, og utformet en plan for et ytende økosystem for digital utdanning med forbedret digital kompetanse for digital transformasjon.

Meldingen om det europeiske utdanningsområdet skisserer hvordan samarbeid kan berike kvaliteten, inkluderingen og den digitale og grønne dimensjonen i utdanningssystemene i medlemsstatene ytterligere. Den viser hvordan medlemsstatene sammen kan forme et europeisk utdanningsområde basert på frihet for elever og lærere til å lære og jobbe over hele kontinentet og for at institusjoner fritt kan omgås hverandre i Europa og utover.

Det europeiske utdanningsområdet understøttes av seks dimensjoner: kvalitet, inkludering og likestilling, grønne og digitale overganger, lærere, høyere utdanning, et sterkere Europa i verden. Tiltak vil blant annet se på måter å forbedre kvaliteten, særlig med hensyn til grunnleggende og digitale ferdigheter, og for å gjøre skoleutdanningen mer inkluderende og kjønnssensitiv og forbedre skolesuksessen. De vil bidra til å styrke forståelsen av klimaendringer og bærekraft, fremme en grønnere utdanningsinfrastruktur, støtte læreryrket, videreutvikle europeiske universiteter og forbedre tilkoblingen mellom utdanningsinstitusjoner.

Kommunikasjonen beskriver midler og milepæler for å oppnå det europeiske utdanningsområdet innen 2025, støttet av Europas gjenopprettingsplan (NextGenerationEU) og Erasmus + -programmet. I tillegg foreslår det et rammeverk for samarbeid med medlemsstatene og engasjement med interessenter i utdanningen, inkludert en rapporterings- og analysestruktur, med avtalt utdanningsmål, for å oppmuntre til og spore reformer. Arbeidet med å etablere det europeiske utdanningsområdet vil fungere i synergi med den europeiske ferdighetsagendaen, den fornyte politikken for yrkesutdanning og opplæring og det europeiske forskningsområdet.

Handlingsplanen for digital utdanning (2021-2027) foreslår et sett med tiltak for høykvalitets, inkluderende og tilgjengelig digital utdanning i Europa. Det er en oppfordring til handling for sterkere samarbeid mellom medlemsstatene på europeisk nivå, så vel som med og mellom interessenter, for å gjøre utdanningssystemene virkelig egnet for den digitale tidsalderen. Koronavirus-krisen har satt fjernundervisning i sentrum for utdanningspraksis. Dette har belyst det presserende behovet for å forbedre digital utdanning, som et sentralt strategisk mål for undervisning og læring av høy kvalitet i den digitale tidsalderen. Når vi beveger oss utover nødfasen pålagt av pandemien, trenger vi en strategisk og langsiktig tilnærming til digital utdanning og opplæring.

Handlingsplanen har to langsiktige strategiske prioriteringer: (i) å fremme utviklingen av et velutviklet økosystem for digital utdanning og (ii) styrke digital kompetanse for digital transformasjon. For å styrke samarbeidet og utvekslingen innen digital utdanning på EU-nivå, vil kommisjonen opprette et europeisk digitalt utdanningssenter, som skal fremme samarbeid og synergier mellom politikkområder som er relevante for digital utdanning, opprette et nettverk av nasjonale rådgivningstjenester og styrke dialogen mellom interessenter fra offentlig og privat sektor.

Begge initiativene vil også være med på det tredje europeiske utdanningstoppmøtet, som kommisjonen vil være vert for på nett 10. desember for å samle ministre og sentrale interessenter for å diskutere hvordan du kan gjøre utdanning og opplæring egnet for den digitale tidsalderen.

Konserndirektør for en Europe Fit for the Digital Age, Margrethe Vestager, sa: “Utdanning og opplæring har hatt store forstyrrelser på grunn av COVID-19 og en rask overgang til fjernundervisning og online læring. Massebruk av teknologi har avdekket hull og utsatte svakheter. Dette er også en mulighet til å tilbakestille utdanning og opplæring for den digitale tidsalderen. 95% av respondentene på den offentlige konsultasjonen om handlingsplanen for digital utdannelse ser på krisen som et vendepunkt for måten teknologien brukes i utdanning. Dette er et momentum for å forme og modernisere utdanningen for den digitale tidsalderen. ”

Visepresident for å fremme den europeiske livsstilen, Margaritis Schinas, sa: “Utdanning er en bærebjelke i vår europeiske livsstil. Vår visjon for det europeiske utdanningsområdet er dypt forankret i verdiene frihet, mangfold, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Sammen med handlingsplanen for digital utdanning foreslår vi nye tiltak for å lære og jobbe sammen over hele kontinentet. For vår ungdom, for våre borgere, for vår velstand. ”

Kommisjonær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom, Mariya Gabriel, sa: “Det europeiske utdanningsområdet og handlingsplanen for digital utdanning er avgjørende for europeisk gjenoppretting og fremtidig vekst. De setter en felles visjon om fremtiden for utdanning knyttet til våre forpliktelser overfor digitale og grønne overganger. Vi må nå fokusere på implementering og på å skape synergier mellom dem. “

Bakgrunn

Det europeiske utdanningsområdet er forankret i flere tiår med utdanningssamarbeid på EU-nivå. Det strategiske rammeverket for europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring (ET 2020) bidro til å bygge tillit og gjensidig forståelse for å støtte de tidligste europeiske utdanningsområdet.

I 2017 diskuterte stats- og regjeringssjefer utdanning og opplæring på Gøteborgs sosiale toppmøte, ledet av kommisjonens kommunikasjon om sin visjon for et europeisk utdanningsområde innen 2025. Dette resulterte i desember 2017 råds konklusjoner som oppfordret medlemsstatene, rådet og kommisjonen å videreføre Göteborg-agendaen. Mange tiltak er allerede utviklet. Basert på denne rike arven, presenterer dagens kommunikasjon en visjon for det europeiske utdanningsområdet, sammen med en forsterket tilnærming for å oppnå det innen 2025. Det europeiske utdanningsområdet knytter seg også til neste generasjons EU og det langsiktige budsjettet for EU for 2021-2027.

I den sammenheng er handlingsplanen for digital utdanning en hjørnestein i kommisjonens innsats for å støtte den digitale overgangen i Europa. Den bygger på den første handlingsplanen for digital utdanning som ble vedtatt i januar 2018, og løper til slutten av dette året. Det er mer ambisiøst i sin rekkevidde, særlig med et bredere omfang som går utover formell utdanning, og med lengre varighet, som varer til 2027

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu.

Den mest private og sensitive informasjonen vår vil aldri være trygg med mindre vi får mulighet til å ta passende datadelingsbeslutninger. PrivacyUs-prosjektet gir ikke bare slike verktøy, men bygget dem basert på omfattende, enestående atferdsforskning. Databrudd og lekkasjer av privat informasjon har gjort oss stadig mer skeptiske til at nettsteder og skyplattformer stiller for mange spørsmål. Visst, SSL-sertifikater, inkognitovinduer og GDPR har noe lettet disse bekymringene. Men betyr dette at vi endelig bruker internett som vi burde? PrivacyUs (Privacy and Usability) -prosjektet, gjennomført med støtte fra Marie Skłodowska-Curie-programmet, undersøkte vanlig atferd og utviklet nye verktøy for å gjøre nettet tryggere for oss alle.
  Som Leonardo Martucci, lektor i informatikk ved Karlstad universitet og koordinator for PrivacyUs, forklarer: “Den største trusselen mot individuelle dataeiere er fortsatt utilsiktet / uventet bruk eller utlevering av deres personlige data. GDPR var absolutt et skritt i riktig retning, og det er også økt offentlig bevissthet som følge av rapporter om brudd på personopplysninger i aviser. Men selv i dag fortsetter enkeltpersoner å dele sine personlige data utilstrekkelig. ”   For å finne ut hvorfor dette skjer, undersøkte Martucci og teamet vår holdning og atferd når vi tar personvernrelaterte beslutninger online. De undersøkte hvordan visuelle signaler og grafiske fremstillinger påvirker beslutninger om å dele eller ikke dele personlige data, samt hvordan valget om ikke å dele kan påvirke hvordan andre oppfatter oss negativt.

Hvordan vi ser og hvordan vi blir sett

“Resultatene av eksperimentene våre om brukernes følelsesmessige tilstand, visuelle signaler og grafiske fremstillinger av personvernregler viser at enkeltpersoner kan knyttes til å bestemme seg for å dele eller ikke dele dataene sine, avhengig av hvordan forespørsler vises. Dette er viktig fordi det viser at det er mulig å påvirke brukerbeslutninger, ”legger Martucci til.

Slike resultater forsterker også ideen om at personvernrelatert beslutningstaking verken er rasjonell eller rent irrasjonell. Det er faktisk mange faktorer som påvirker slike avgjørelser. Noen av dem forholder seg direkte til vår personlighet, mens andre – som interaksjonens kontekst – er rent ytre. Når utviklere og designere vet nøyaktig hvilke faktorer som er i spill, kan de utvikle brukbare sikkerhets- og personvernverktøy med brukersentrerte design.

Dette er akkurat hva PrivacyUs-teamet gjorde, da de så på veldig spesifikke saker for å identifisere tiltak som gjør brukere mer oppmerksomme på deres personvern. I ett tilfelle tok de saken med homofile menn som deltok i datingapplikasjoner. Er de villige til å opplyse om deres HIV-status? Hvordan påvirker det å avsløre (eller ikke avsløre) denne svært sensitive informasjonen oppfatningen til andre plattformbrukere? Når teamet fant ut av det, foreslo de en rekke designhensyn som reduserer stigmatisering av brukere basert på deres valg.

En annen sak prosjektet fokuserte på er NFC-betaling. “Vi har redesignet NFC-betalingsopplevelsen for å forbedre brukervennligheten, sikkerheten og personvernet. Sluttresultatet er forbedret skjermdesign og sensorisk tilbakemelding for NFC-betalingsterminaler. Dessuten så vi på lekkasjer av personopplysninger i mobilapplikasjoner og studerte den positive effekten av GDPR på å redusere antall lekkasjer av personopplysninger, ”bemerker Martucci.

Et tredje, veldig moderne eksempel som teamet berører, er den generelle mangelen på personvernrelaterte grafiske grensesnitt i IoT-enheter. “Vi foreslår at du bruker ernæringslignende personvernetiketter som skal skrives ut på pakken med disse enhetene, slik at brukerne enkelt kan sammenligne IoT-enheter og på forhånd bestemme vilkår for deling av deres personlige data. Disse ligner på etikettene som blir tatt i bruk i Apples App Store fra desember 2020, sier Martucci.

Uansett applikasjon kan PrivacyUs matematiske modeller representere de interaktive og forsterkende faktorene som er involvert når brukerne bestemmer seg for å dele eller ikke dele personlige data. Prosjektets sikkerhets- og personvernverktøy, dets juridiske analyse av urettferdig datapraksis, og de foreslåtte juridiske tiltakene for å bevare personvernets autonomi for individuelle brukere, er alle nødt til å bidra til å designe bedre IT-verktøy og applikasjoner som vi alle kan bruke samlet.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu

Den digitale æra er i ferd med å bli en av dominansene for skytjenester. Med GDPR nå i kraft har eksperter ikke hatt noe annet valg enn å se på sterkere og mer fleksible midler for å sikre at disse tjenestene blir overholdt med personvernregler, selv når de fortsetter å utvikle seg.

Personvern og sikkerhet ved design er kjernen i GDPR. På papiret er det en sterk holdning: Det ber bedrifter og organisasjoner som lagrer brukerdata integrere GDPR-prinsipper i nye IT-prosjekter fra de tidligste stadiene av deres unnfangelse. Men den eksponentielle veksten av desentraliserte skytjenester, med deres konstante morphing og evolusjon, kan raskt feie personvern ved design inn i søppelkassen av glemsel. Eliot Salant, prosjektleder ved IBM Haifa Research labs, har hatt som mål å gi en levedyktig løsning under prosjektet RESTASSURED (Secure Data Processing in the Cloud). “Å gi databeskyttelse og overholde digitale personvernregler i et skymiljø er en utfordrende oppgave. Den offentlige skyen er i utgangspunktet ikke klarert, har en bred geografisk distribusjon og har et system med flere interessenter der dataene hverken tilhører skytjenesteleverandøren eller interessenten som orkestrerer beregningen. I tillegg har vi også de svært dynamiske endringene i skytjenester og infrastruktur. ” Så hvordan går vi videre? “Med mekanismer og skykomponenter for kjøretidsdeteksjon, prediksjon og forebygging av brudd på databeskyttelse, samt nye teknikker for å sikre data i ro i et skymiljø,” sier Salant.

Fem viktige innovasjoner

RESTASSURED hadde som mål å hjelpe behandlingsansvarlige – det vil si enhetene som er juridisk ansvarlige for å bestemme årsakene til behandlingen og hvordan de behandler personopplysninger, samtidig som det sikres at databeskyttelsen overholdes. For å gjøre det, fokuserte det på fem viktige innovasjoner. Den første er bruken av nye maskinvareløsninger som AMD SEV og Intel SGX for å gi sikre enklaver for datadrift. Det andre er utviklingen av kryptering for parkettfiler, som muliggjør svært effektiv lagring og spørring av data for big data-analyse. I tillegg fokuserte teamet på: midler til å vurdere samsvar med databeskyttelse i det løpende systemet; automatisert risikostyring; og implementering av klebrig policy for å definere datatilgang, bruk og lagringsregler.

“Dette er veldig viktig,” bemerker Salant. “Bruk av klissete retningslinjer vil for eksempel bidra til å opprette Policy Decision Points (PDPs) og Policy Enforcement Points (PEPs) for å regulere datastrømmen over applikasjoner i skyen. I mellomtiden kan den sterke databeskyttelsen som tilbys av både bruk av Parquet Modular Encryption (PME) og sikre maskinvarenklaves bidra til å gi en beskyttet, regulert datastrøm over EU-baserte skymiljøer.

” Ifølge Salant er PME lett den viktigste prestasjonen fra prosjektet. Det har blitt offisielt akseptert som en standard av Apache Parquet-samfunnet og har kommet seg inn i en rekke IBM-produkter.Virkelige testtilfeller

RESTASSURED-løsninger ble grundig testet innen sosial omsorg og Pay as You Drive-forsikring. “Sosialt brukstilfelle var basert på et faktisk produkttilbud fra en prosjektpartner, Oxford Computer Consultants (OCC). Vi ønsket å se hvordan dette produktet, som fokuserer på både frivillige som yter hjelp, og de som ber om det, kan migreres til skyen, ”forklarer Salant. “De forskjellige rollene krevde streng rollebasert håndhevelse av tilgang for data. I mellomtiden var den automatiserte risikostyringen utviklet i RESTASSURED av stor interesse for OCC, både for å analysere deres nåværende produkt og for å finne ut implikasjonene av å bringe dette produktet til et skymiljø. ”

Pay as You Drive-forsikringen handlet derimot om biltelematikk. IoT-personopplysningene blir fanget på stedet og deretter overført til skyen, noe som innebærer GDPR-begrensninger for behandlingen, samt begrensninger på selve dataene når det overførende kjøretøyet krysser landegrensene. Prosjektet avsluttet i desember 2019, men utviklingen har fortsatt siden. Arbeidet med PME fortsetter under en rekke andre H2020-prosjekter, mens flere RESTASSURED-partnere siden har foreslått et påfølgende prosjekt kalt FogProtect (Protecting Sensitive Data in the Computing Continuum). FogProtect skal etter planen kjøre til slutten av 2022.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu.

Med trådløs teknologi som 5G blir viktigere i kommunikasjon i Europa, har forskere utviklet teknikker for å gjøre disse teknologiene mer effektive for å realisere det fullverdige tingenes internett.

Bredbånd har blitt den vanligste formen for internettilgang i EU ettersom den ble brukt av 88% av husholdningene i 2019, 33 prosentpoeng høyere enn andelen som ble registrert i 2009. MIMO-teknologi (multiple-input multiple-output) har blitt tenkt et nøkkelelement for vellykket distribusjon av neste generasjons nettverk, men det er fortsatt mange praktiske problemer, som spektrummangel, energieffektivitet og dynamiske trådløse miljøer.

“Trådløs kommunikasjon er en viktig faktor i det moderne liv og har blitt, og fortsetter å være, omfattende integrert i våre daglige aktiviteter,” sier ATOM-prosjektkoordinator Keivan Navaie. “Likevel er hovedressursen for å tilby trådløse tjenester, radiospektrum, ekstremt begrenset, og dette gjør det veldig dyrt.”

Det EU-finansierte ATOM-prosjektet hadde som mål å utnytte potensialet til MIMO-teknologier til å revolusjonere trådløse nettverk. Teamet arbeidet med å distribuere forskningsresultater mellom europeiske land og andre og gi et rammeverk for avanserte MIMO-løsninger for å realisere grønn, sikker og trådløs kommunikasjon med høy datakapasitet. Denne undersøkelsen ble gjennomført med støtte fra Marie Curie-programmet.

“Vi tar opp disse problemene i hjertet av forskningssamfunnet for trådløs kommunikasjon,” bemerker Navaie. “Vi utvikler teknikker for å forbedre bruken av tilgjengelig radiospektrum og tilby bærekraftige billigere trådløse tjenester med et lavere karbonavtrykk for å muliggjøre allsidige teknologier som blir gjort tilgjengelig for et større samfunn.” Låse opp potensialet til MIMO

ATOM-partnere utviklet teknologier som muliggjør samtidig overføring av kraft og informasjon i MIMO-systemer. De utviklet denne funksjonen for å takle den tekniske utfordringen med å levere den energien som trengs for å realisere et tingenes internett, eller IoT, som må bygges i små størrelser og uten direkte tilgang til strømnettet.

Forskerne avanserte teknikker for ikke-ortogonal multitilgang i trådløs kommunikasjon ved å lage analytiske verktøy for å forbedre radiospektrumeffektiviteten. ATOM var banebrytende for denne banebrytende teknologien ved å innlemme mobil kantbehandling, nye teknologier som mmWave og droner, som dekker et stort sett med applikasjoner i forskjellige miljøer og innstillinger.

ATOM utviklet også forskjellige andre MIMO-teknologier som adresserer problemer som å utnytte 5G best for effektiv dataoverføring, og ressurstildelingsteknikker som forbedrer celletjenesten for brukere. Teamet utviklet en teknologi som analyserer 3D-plass for å redusere interferens i travle nettverk, et system som forbedrer sikkerheten til hemmelig kommunikasjon og en som forbedrer utformingen av caching i tette nettverk. Dra nytte av 5G-teknologi

“I løpet av prosjektet har trådløs teknologi endret seg enormt, og 5G-teknologi har blitt lansert,” bemerker Navaie. “Denne utviklingen påvirket vår forskning til det bedre ved at vi gjennom dette prosjektet kunne bidra til utviklingen.” ATOM introduserte nye teknologier som intelligente radioflater, mmWave-kommunikasjon og UAV-aktiverte mobilnett. Anerkjennelse for innovasjon med stor innvirkning

EU-kommisjonen valgte ATOM-prosjektet for Innovation Radar-ordningen som støtter høypotensiale innovasjoner og innovatører i EU-finansierte rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Konseptene introdusert i dette prosjektet er transformerende og har resultert i en paradigmeforandring i trådløs tilgangsteknologi som skal forbedre bruken av radiospekteret uten å gå på kompromiss med kvaliteten på trådløse tjenester.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu.

Grafen er fremtiden for mikroprosessorelektronikk. Inntil nå har det vært vanskelig å integrere det med fabrikkprosesser.

Karbon finnes i flere fysiske former, den mest kjente er diamant og grafitt (blyant). En ekstra struktur kalt grafen ble oppdaget i 2004. Grafen er et enkelt karbonark, ett atom tykt, som også kan danne rør. Materialet har ekstraordinær styrke, elektrisk ledningsevne og andre egenskaper.

En av de mange nylig oppdagede bruksområdene for grafen er som mikroprosessor ‘interconnects’. Disse fungerer som de interne ledningene til en chip, som forbinder dens forskjellige mikrokomponenter. Nåværende sammenkoblinger er laget av kobber, men grafen er en mer effektiv leder.

For at dette programmet skal være mulig, må grafen gjøres kompatibel med eksisterende industrielle halvlederverktøy og prosesser. Dette vil innebære integrering av grafen i standard halvledersubstrater. Halvlederfabrikker har imidlertid svært krevende renhetskrav som det hittil har vist seg å være vanskelig å oppfylle.

Det EU-finansierte G4SEMI-prosjektet utviklet en løsning som oppfyller fabrikkrav, og tilbyr grafen på et substrat som enkelt kan integreres i eksisterende prosesser. Resultatet er en ny teknologi kalt graphene on wafer. Teamet demonstrerte sin egnethet og økte produksjonen.

Fra prototype til pre-produksjon scenen

G4SEMI, som et fase-2-prosjekt, bygger på den kjemiske dampavleiringen (CVD) synteseoverføringsteknologi utviklet i det EU-finansierte Graphene Flagship-prosjektet. Dette tidligere prosjektet jobbet med potensielle kunder for å forstå deres behov og begrensninger. Med den innspillingen flyttet G4SEMI graphene-on-wafer-teknologien fra en prototype til pre-produksjonsstadiet for den kommersielle halvlederindustrien.

“Med CVD,” forklarer Jesus de la Fuente, G4SEMI-koordinator, “kan vi legge et grafenlag av høy kvalitet på toppen av en spesiell katalysator i en CVD-reaktor.” Katalysatorer fremskynder kjemiske reaksjoner. Det første trinnet i avsettingsprosessen innebærer å fremstille en kobberbasert katalysator, som skaper et grafenlag av høy kvalitet i CVD-reaktoren. Det neste trinnet er å dyrke et grafenlag på katalysatoren. Dette innebærer å sette katalysatoren i reaktoren under perfekte temperatur- og trykkforhold. Enhver karbongass kan være karbonkilden.

Ny overføringsprosess og demonstrasjoner

Kunder trenger grafen på en bestemt wafer, slik at den kan brukes i eksisterende fabrikker. “For å oppnå det,” fortsetter de la Fuente, “har vi utviklet en overføringsprosess der vi tar grafenlaget fra underlaget og flytter det til bærerplaten.” Kunden kan sette inn denne skiven i sine standard produksjonsprosesser.

Teamet demonstrerte effektiv bruk av de nye metodene i CMOS (komplementære metalloksyd halvleder) fabrikker som representerer den største delen av markedet. Et sentralt element var å oppskalere produksjonen av skivene i 200 mm skala som industrien trenger.

Etter suksessen til prosjektet har teamet inngått en forsyningsavtale med viktige industripartnere. Dette vil innebære å øke produksjonskapasiteten med 25 ganger.

Bruk av grafen for samtrafikk fjerner en nøkkelflaskehals i mikroprosessorhastighet. Teknologien vil bli brukt til produksjon av avanserte medisinske biosensorer med sterkt forbedret følsomhet. Den vil også bli brukt på optiske brytere som kan bevege seg 100 ganger mer data enn de eksisterende optiske fibrene, og chips med høyere minnetetthet.

Oversetting og tilrettelegging av Michael Undseth-Gyllenberg. © Europa Unionen, 2020 – Kilde: CORDIS, cordis.europa.eu.